Et muslibrød blir født (og lagt på et Rice-brett)

Da har jeg tenkt å ta dere gjennom den fantastiske prosessen det er å se et glutenfritt muslibrød bli født :-D Man starter med å samle nok ingredienser, i dette tilfellet; 1 eske Semper grovmix, litt glutenfri musli m frukt, gjær, solsikkefrø, linfrø, fiberhusk (pulverisert psylliumfrøskall), vann, olje og salt.

Man tar alt det tørre og har det i bakebollen. Ser nesten ut som en frokostblanding. Frøene også. Fra v. linfrø, som er bra for å regulere magen, og solsikkefrø, som er både sunt og godt :-) Så blander man 1ss fiberhusk med vannet og oljen, og lar det stå i ca. 1 minutt og godgjøre seg, inntil det blir en fin, tykk, grøtete blanding. Denne magiske blandingen skal gjøre brødet mer smidig og vil bidra til at det henger bedre sammen (ryr mindre). Glutenfri brød UTEN fiberhusk ramler fra hverandre for et godt ord.

Tvert fiberhuskblandingen kommer oppi mel/kornblandingen merker man at det begynner å boble og styre oppi bollen, nesten som en mini-geysir. Det ser kanskje ikke helt lekkert ut akkurat nå, men det SKAL bli det :-)

Deigen eltes GODT. Det er visstnok noe med å bake glutenfritt som krever ekstra muskler; gluteus maximus - den var det ja (hihi), eller et enda bedre alternativ, som kalles bakemaskin. Viser til tidligere innlegg om dette, som du finner under etiketten om baking :-) Så ikler man en 2 liters brødform med bakepapir, heller i deigen, steker det i ca. 25 minutter på 200 grader C, og VIPS - et muslibrød er født! :-)

Så er man klar for litt kos med deilig, rykende ferskt brød og en hyggelig adventstund. 

Brettet, som er fra Rice, er kjøpt hos Lille Engel i Trondheim, og jeg er kjempeglad i det! Bruker det til alt fra pølser og brød til Budapestkake. En veldig hendig fasong på det brettet :-)



Hvordan spise kakemenn med god samvittighet

For et par måneder siden fikk min datter påvist cøliaki. I den forbindelse ble resten av familien også anbefalt å teste seg. Og jammen tester ikke mor sjøl positivt på prøven hun også! Ja, det skulle forklare en del ting.. Så nå venter gastroskopi på nyåret - hurra, jeg simpelthen bare ELSKER det når noen forsøker å presse ting ned gjennom svelget mitt, tjo hei, det blir jo rene julaften! Not... Jeg kommer trolig til å være den første voksne personen som maser seg til full narkose under seansen :-D Og jeg gir meg ikke. Jeg liker virkelig ikke tanken på å brekke meg i hytt og gevær når jeg kan ligge der og sove så søtt. Slangen er jo EN CENTIMETER TYKK! Grøss...

På lang sikt er det masse positivt med dette, for som sagt så forklarer det en hel del for meg. Mer i detalj skal jeg ikke gå om akkurat det. Men det positive nå på kort sikt er jo at jeg kan gafle innpå med kaker og brødmat i jula, for det er viktig at de videre prøvene viser utslag, så jeg har faktisk all verdens gode unnskyldninger for å kose meg i jula! :-D

Kakemenn, feite, hvite og fulle av gluten, ligger allerede klare til å bli spist, og tro meg - det kommer de til å bli. Jeg kaster alle hemninger ombord, for den gode saks skyld. Og for kosens skyld, selvsagt. Akkurat det siste der har jeg nok også i genene. Tenk for en ironi; fra den ene siden av familien er man genetisk anlagt for cøliaki, og må holde seg unna hvetemel. Fra den andre siden av familien er man genestisk anlagt for kaker. Min kjære mormor drev nemlig cafe i hjembygda si, og hele slekta er vokst opp med; 'nå må du forsyne deg'. Ikke rart vi også har anlegg for hofter og lår. Bra man har begynt å trene, for gluteus maximus & co kan trenge litt oppstramming.. 

  

Anestesisykepleieren som var tilstede da datteren min skulle ta gastroskopi hadde en sånn morsom kattefigur på mobilen sin. Det var en katt som hermet etter alt hun sa og gjorde morsomme ting, og jenta mi syntes det var kostelig! Enda mer siden hun hadde fått likegladsmedisin på forhånd. Sånn katt vil jeg også ha. Og likegladsmedisin. For da blir jeg... likeglad. Og glemmer at de straks skal sende en slange ned gjennom strupen min, med en liten dings ytterst, som skal klippe bort en bit av tarmveggen - biopsi, nemlig. HJELP, jeg vil ha full narkose, hører dere?!

Første og siste bilde er lånt fra nettbutikken notonthehighstreet.com, som har utrolig mye fint!

Husk FiberHusk!

Etter tips fra min kjære tante (som har cøliaki, i likhet med min datter), har jeg i dag bakt brød tilsatt FiberHusk. FiberHusk er pulverisert psylliumfrøskall, som blandes i væsken før det tilsettes melet. Det har virkelig samlet deigen og gjort brødet mye smidigere og saftigere. Ikke en smule som ryr av brødet nå, uten at jeg ønsker det :-D Genialt!!

Har også tilsatt glutenfri musliblanding, som min datter ikke likte servert i en tallerken med melk på. Men dette brødet kommer hun til å digge! Har tjuvsmakt selv, og NAM - FOR ET DEILIG BRØD!! Så, dere som skulle finne på å bake glutenfritt; husk FiberHusk! :-) :-) Den blå koppen er kjøpt hos Kremmerhuset i Trondheim (tidligere nevnt i et innlegg jeg hadde om glassfatene mine fra Fretex)

Velbekomme, eller som vi sier på hollandsk; eet smakelijk! :-)

Stille stunder på talgkula, gitt

Si meg, hvor er alle småfuglene blitt av? Har dompap og kjøttmeis tatt en spansk en og rømt landet, sammen med sine mer eksotiske artsfrender? Nå som jeg endelig har hengt opp mat til dem, en stoor talgkule med deilige frø og korn (..usj...), samt pyntet med et fuglehus og en juleglitrende 'kompis' som sitter på taket. Kompisen er visst kjøpt i en butikk i Trondheim sentrum, uten at jeg helt vet hvilken. Fuglehuset har vi selv importert, den gangen jeg og mannen min drev eget firma. Firmaet er nå solgt, men anbefaler absolutt en titt på hjemmesiden deres: http://www.ilmondo.no/

EN eneste gang har jeg sett en kjøttmeis vise interesse for inngangspartiet vårt. Og da var det 'kompisen' som tydeligvis var mest spennende.. Maten hang på et annet sted, men mat hadde vår fjærkledde venn tydeligvis mer enn nok av, eller så er han fryktelig kresen. Eller kanskje han har -4 på begge øynene, som meg? Briller og linser er som kjent ikke noe fenomen innen ornitologiens verden. Eller kanskje de har et hemmelig matlager under alle snøen, og sitter der og mesker seg runde og feite og kvitrer sarkastisk over den ensomme talgkula ved inngangspartiet i nr. 60... Sukk!.. Til og med de større fuglene, skjære for eksempel, som normalt er av den VELDIG innpåslitne sorten (kan ikke få påpekt det nok), har jeg ikke sett snurten av i Desember. Nesten så man savner dem. Bare nesten. De ble vel til slutt lei av den opphissede dama bak vinduet som kakket infernalsk på ruta hver gang de kom :-D Jeg kakket vel på dem hjerteinfarkt.

Har forresten prøvd å kakke bort fremmede katter fra hagen også, men det funker ikke. De bare ser på en med tomt blikk og lusker videre etter eget forgodtbefinnende. Dessuten har de uansett ni liv. Ønsker jo ikke dyra noe vondt, men kattedrit i hagen kan jeg styre meg for. Digre skjæreklatter også. Men - dette innlegget skulle jo handle om småfuglene. Så altså, nå har jeg flyttet talgkula over til fuglehuset med kompisen på taket. Så den neste kjøttmeisen som kommer bort for å sjekke ut den glitrende julefuglen kan ikke unngå å se maten som henger der.

En himmel i brann

I går morrest ble jeg oppringt av en dame jeg kjenner, som tilfeldigvis har samme interesse for fotografering som meg. 'Har du sett ut av vinduet?', spør hun meg. Det hadde jeg ikke. Jeg satt jo med hodet inni pc'n og drakk dagens første cappuccino, og da er det lite annet som 'slipper gjennom', for å si det sånn..

Så jeg tok med meg telefonen og gikk til den andre enden av huset, og der - ut av vinduet, så jeg den vakreste himmelen jeg har sett på lenge! det var rødglødende himmel over Trondheim Sør! Jeg avsluttet samtalen (uhøflig?) raskt, slengte kameravesken over skulderen og strenet ut, forbi massene med snø som omsluttet inngangspartiet.

 Det tok litt tid innen jeg kom meg til et sted uten nedsnødde trær som stengte for utsikten, men omsider fikk jeg bildene mine. De ble kanskje ikke helt proffe, men gir jo et inntrykk av hvor nydelig det var ute. Dette var rett før solen kom over horisonten.

...åsså må vi jo få med oss fuglen også :-)

Så tenner vi tre lys

Så tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, håp og glede.

De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede.

Så tenner vi tre lys i kveld for lengsel, håp og glede.

Inger Hagerup

Fikk bare sånn lyst til å vise fram den fine lysestaken min på denne 3. søndag i advent. Den kan brukes som adventsstake, men jeg bruker den hele året. I jula pynter jeg den med kongler og julekuler, men den kan brukes hele året, med annen pynt, som f.eks. tørket frukt, kongler og bær, steiner, potpourri m.m.