På svømmekurs - med interiørblader i veska!

Fulgte datteren min til svømmekurs i dag tidlig, og mens jeg satt der, bladde jeg litt i noen gamle interiørblader jeg hadde tatt med. Kom over noen reportasjer som jeg liker kjempegodt, og som jo er årsaken til at jeg fremdeles hadde akkurat de bladene liggende. Det blir jo så mange etterhvert, så noen må man jo kvitte seg med. Jeg gir bort mine til interiørinteresserte venninner, med mindre jeg liker noe i bladet spesielt godt. Som disse her :-)

Dette er fra et nummer av Kamille Interiør & Hage i 2008:

Dette er fra Rom 1.2.3.:

Åsså kommer 3 bilder fra en reportasje fra ei hytte i Valdres. Eieren har virkleig skapt ei superkoselig hytte, beholdt hyttestilen, men modernisert den. Masse lunhet og varme! :-)

Når jeg ser på disse bildene begynner jeg virkelig å lure på hva som er MIN stil. Blir lettere forvirret, i grunnen. For dette er da virkelig helt forskjellige stiler, eller hva? HETER det noe når man liker alt dette på en gang? vintage/fransk/nordisk/natur-stil?? Det kunne jo vært greit å finne ut av..

Smarte barn og perlepynt til kjøkkenet

For et par dager siden fikk hollenderen en ide angående barn og rutiner. Det må selvsagt blogges om. Ikke fordi mannen ikke pleier å ha gode ideer, hihi, men det pleier å være meg som står for initiativ angående organisering av hus, hjem og barn. Han bare bifaller eller protesterer. Noen som kjenner seg igjen? :-D Den siste tiden synes vi det har vært litt for mye 'nei', 'vil ikke' og 'koffår det da?' fra ungenes side når vi har bedt om noe. Det kan f.eks. være at det er tid for å kle på seg, pusse tenner, sette seg til matbordet, vaske hender... KJEMPEINTERESSANTE TING, med andre ord. Sånn akkurat passe lei av å be om ting X antall ganger, trengte det seg fram en ide i hollenderens hode. Han fant på at vi skulle lage en Ja- og Nei- plakat, og sette en strek i den riktige kolonnen når vi ba om noe og fikk enten positiv eller negativ respons.

Tidligere har vi brukt klistremerke-ark, og det er muligens noe bedre, da man kun har fokus på det positive. Men de ble jo lei av dem også, til slutt. Kanskje greit å prøve noe nytt? Dessuten er de litt eldre nå. Og vi setter ikke Nei-streker hele tiden. Egne meninger blir verdsatt, og innimellom kompromisserer vi. Det er de 'kjedelige' rutinene som MÅ gjøres i løpet av en dag som teller. Påpeker at vi ikke har spesielt 'trege' unger. Det har jeg bevis for, nemlig. For så snart det blir snakk om noe interessant, så reagerer de fortere enn lysets hastighet.. Piong! 

 

I slutten av uken ser vi i hvilken kolonne det er flest streker (det bør helst være et tydelig flertall) og hvis 'Ja' vinner, blir det en belønning i form av noe morsomt vi skal gjøre sammen. Gjett om ungene har blitt ivrige på å følge med! Som små mistenksomme detektiver sjekker de at alle Ja-strekene har kommet på plass, og skulle de glemme seg et øyeblikk og slenge ut et 'åååå, æ vil ikke!' - så husker de plutselig på opplegget og lyser opp i et stort smilende 'JA!!' :-D

I dag fikk jeg meg en god latter! Mens jeg stod og bakte brød, kom eldstedatteren vår inn på kjøkkenet med et stort ark. Der, øverst på siden stod det to navn; mitt og hollenderen sitt. Åsså to kolonner - 'Ja' og 'Nei'. Og med streng beskjed om at 'hvis det blir mest Nei så får dåkker ikke nåkka tægninga av mæ deinn her uka!' Smart den jenta! Vi har to Nei-streker så langt, ingen Ja...

Det er forresten hun som har laget den fine perlepynten vi har på kjøkkenet, og tegningen - inspirert av 'Øysteins Tegneblyant' :-) Perleriene ligger i et kakefat fra Indiska, som jeg tidligere har brukt til tørket frukt.



Kontrastenes gyngestoler

Var nettopp innom bloggen Gul hverdag, og leste at hun var så strålende lykkelig over å ha fått en Eames gyngestol (RAR) i julegave av mannen sin. For en heldiggris! :-)

Denne stolen digger jeg nemlig også, og hadde ikke hatt noe som helst imot en slik hjemme hos meg selv. Den finnes i mange farger, men denne blågrå varianten hadde jo sklidd rett inn på både stue- og kjøkkengulv hos meg da.

Ellers synes jeg den er kjempefin i knallgul. Men det passer dessverre ikke hjemme hos meg.

Denne stolen er i kjempekontrast til den gamle tregyngestolen jeg arvet etter mormor, men den er jeg også så utrolig glad i! Den er romstor, og har ble i jula derfor tildelt en plass i kjelleren, men vær trygg - plutselig kommer den opp trappa igjen! Og da skal den forvandles fra sort til hvit :-)

En billedpresentasjon: turkis-grønn kavalkade!

Tenkte jeg skulle foreta en kjapp billedkavalkade fra huset vårt, sånn i tilfelle nye lesere :-) Etter å ha scrollet deg nedover her er du neppe i tvil om hva slags farger Turid liker best. Det holder seg godt innenfor den blågrønne delen av fargesirkelen, for å si det sånn :-) Bildene er fra kjøkken og stue, og er de fargene som til vanlig regjerer. Har litt mindre sommerlige farger på stua per dags dato, men det kommer, det kommer ;-) barnas lekerom og soverom har blitt overfalt med de samme fargene. Det er ikke alltid ordet 'begrensning' trenger gjennom, for å si det sånn.

Er det noen som helst tvil om at denne Greengate-kolleksjonen bokstavelig talt hadde sklidd rett inn i hylla hjemme hos meg?  :-D

Dilla på lilla - del 2

Den siste tiden har jeg fått øynene opp for ting som er LILLA. Det er jo fremdeles turkis og lysegrønn som er mine favorittfarger, men lilla er i ferd med å snike til seg en meget fin 3. plass på pallen. Det er så utrolig mye fint i lilla å få tak i nå. Jeg har såvidt byttet ut noen turkise ting i heimen mot lilla - ja, det passet jo fantastisk godt spesielt i adventstida, men noe av det lilla skal få bli også i det nye året.

Her er noen av de tingene jeg har funnet:

Puffen på bildet er fra Ellos og den falt jeg selvfølgelig som en potetsekk for. Det lille treet er fra Nettpynt, og de lilla koppene, kløverkoppene samt kløverskåla fra Rice fåes også hos Nettpynt. 

Såpene fra irske Avoca har de hos Lille Engel i Trondheim. Så dekorativ på badehylla, og den sprer duft selv om den ikke er pakket ut. Men åpne den og ordet selvpleie får en ny betydning. Deilig! 

'Artisan' kjøkkenmaskin fra Kitchen Aid, i farge boysenbær, viste jeg fram i forrige innlegg, men den får bli med her også, for makan til farge!

Verdens flotteste vannkokeren er denne, som de selger hos Lune Hjem (Årets Nettbutikk i 2010). Spørs vel om jeg likevel kjøper den i mint, siden det passer bedre på mitt kjøkken. Men i lilla kunne den vært en super gave til min søster, som er kjempeglad i lilla.

Så bare MÅ jeg dele en flik av disse tapetene fra Eijffinger igjen. De er så flotte! Det spørs vel om en av disse kommer til å pryde en vegg hjemme hos meg etterhvert ;-) De kan bestilles hos Lille Engel.

Fra Joveli Living kommer denne flotte heklaputa (finnes pledd helt likt) og disse koppesettene!

 Helt til slutt; tovavotter som jeg strikket til min søster i julegave. Måtte jo finne en grunn til å få vist dem fram - oppdrag herved utført! :-D Strikket i fritidsgarn, dobbelttovet i maskin på 60 grader. De blå fikk min svoger, ja, faktisk ble hele familien der forsynt med dobbelttovede votter til jul. Ingen sjans til å fryse på seg neglsprett der i gården nei ;-) 





Kjøkkenmaskina som krever nytt kjøkken

I dag har jeg tenkt å sikle litt over denne. Kitchen Aid sin 'Artisan' har funnet veien til mangt et kjøkken rundt omkring i landet og verden forøvrig, noe som normalt skulle tilsi at jeg IKKE vil ha det. Litt sånn kjerringa mot strømmen :-D  Men denne klarer jeg rett og slett IKKE å IKKE se for meg på kjøkkenbenken min en gang i framtiden. Må bare oppgradere kjøkkenet først, sånn at Artisanen står i stil med resten. 

Jeg elsker jo per definisjon alt som er turkis, så den er vel et naturlig førstevalg. Men i boysenbær er den også utrolig lekker!

Jeg kom dessuten over en blogg hvor den var avbildet i fargen pistasje, og den var kjempefin!  Skal prøve å lete fram et bilde med denne fargen. Ser ikke ut som om den er å fa tak i  Norge, dessverre. Men det blir vel en tur utenlands igjen også etterhvert - om ikke annet så for å kikke (og sikle ytterligere)  :-)

Pepperkakemannen

Rett før jul kom datteren min på 6 år hjem med en morsom liten fyr hun hadde laget på skolen. En pepperkakemann, ca. 20 cm høy, som hun har klippet, fylt og sydd selv. Jeg falt pladask for denne brune lille karen tvert jeg så ham, og elsket tanken på at jenta mi hadde laget ham selv.

Jeg spurte henne om det skulle være en julegave, og i tilfelle til hvem? Hun grublet litt, så nevnte hun pappa, så bestemor, så lillesøster... Jeg må innrømme at jeg der og da gikk imot alle egne prinsipper og tok i bruk en metode som er både uetisk og ufin. Manipulering. Jepp. Jeg ville ha pepperkakemannen, koste hva det koste ville. Det var med en smule dårlig samvittighet jeg til en viss grad vred henne over på å velge pappa. Hvorfor?

 dersom bestemor fikk den ville jeg trolig kun sett den en gang i året, nemlig i jula. Dersom lillesøster skulle få den, ville den ikke overlevd jula. Jeg kunne jo ikke forslå meg selv, det ville ha vært egoistisk. (Som om manipuleringen min var mer moralsk forsvarlig...) Jeg fikk som sagt litt dårlig samvittighet overfor bestemor, men hun fikk heldigvis flere andre hjemmelagede, søte gaver, og pappaen ble kjempeglad for pepperkakemannen sin! Som nå pryder MIN sofa i MITT hus. O lykke!  :-)