'Jeg, som egentlig har vel mye Vekt i horoskopet mitt, og derfor noen ganger kan ha litt problemer med å ta valg (.....), slår for en gangs skyld til og sier med fast og stødig stemme: 'Tar den jeg! Kjempefin!!', og smiler fornøyd til den hyggelige damen. Så er det dags for å betale. 'Det blir ett-hundrede-og-ni-kroner, takk', sier damen med hyggelig stemme. Lang pause. 'Hva?', sier jeg? Er den SÅ dyr??' 'Jaa, det står visst det, sier damen. Jeg, fremdeles i halv-sjokk, sier at jeg nok må få se på noen flere knapper. Damen er fremdeles like hyggelig, og viser meg et utvalg andre knapper, mye mindre, faktisk mikroskopiske, sammenlignet med min utvalgte knapp.
Jeg finner en liten rund knapp som glitrer. Faktisk den eneste andre knappen med tilstrekkeling bling-faktor. Den koster femten kroner. Jeg tar den, sier jeg, og lurer vel egentlig mest på om knappen vil vises mellom alt det pjuskete garnet jeg har strikket med (Chilli-garn, for dere som har peiling). Det skal jo være en pynteknapp-den har ikke noen som helst praktisk funksjon en gang, åsså kanskje den ikke engang vil vises?! Haha, det skulle tatt seg ut! Gavemottakeren vil selvsagt stryke sine mye hender over det deilige garnet, men så kjenner hun plutselig noe hardt og ekkelt, nesten som en stein. 'Øh...det e' pynteknappen det, sjø' liksom... Får vel klippe bort litt pjusk akkurat der. Men seriøst, folkens, betaler noen OVER HUNDRE KRONER FOR EN KNAPP??? Jeg vet jo selvsagt svaret, for plastsylinderen med knappene var jo halvtom! Det betyr at de må ha solgt halvparten av dem. Nytt sjokk. Men på den andre siden - de kan jo ha kjøpt dem inn i 1952.... :-D
1 kommentar:
Testing, testing, one-two-three... jommen funka det ikke :-)
Legg inn en kommentar