Jul i Skomakergata med Jens Petrus var favoritt i mange år - spesielt poppis da jeg bodde utenlands (merkelig hvor mye mer norsk man blir i utlandet, du! Tøfflus, brunost, norske flagg...), men etterhvert hadde Jens Petrus utspilt sin rolle for mitt vedkommede. Jeg visste nøyaktig hvem som skulle ha det skoparet, når Tøfflus skulle snurre film, når Jon Blund vinket god natt, at frøken Anthi Juul var snurt og at baker Kringle drev rundt på torget og stresset seg opp over alle smultringene han måtte bake. Jeg lurer forresten på hvem det var som sponset all den brokkolien som Tøfflus gnagde i seg hver dag :-) Stemningen var upåklagelig julete, koselig og trivelig-gammeldags, men alt til sin tid. Nå er det Månetoppen og nisser, fjøs og skjul som teller! Å, jeg gleder meg sånn!! Er det lov å si det, selv om man er godt voksen?... :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar