Kjøkkenmaskina som krever nytt kjøkken

I dag har jeg tenkt å sikle litt over denne. Kitchen Aid sin 'Artisan' har funnet veien til mangt et kjøkken rundt omkring i landet og verden forøvrig, noe som normalt skulle tilsi at jeg IKKE vil ha det. Litt sånn kjerringa mot strømmen :-D  Men denne klarer jeg rett og slett IKKE å IKKE se for meg på kjøkkenbenken min en gang i framtiden. Må bare oppgradere kjøkkenet først, sånn at Artisanen står i stil med resten. 

Jeg elsker jo per definisjon alt som er turkis, så den er vel et naturlig førstevalg. Men i boysenbær er den også utrolig lekker!

Jeg kom dessuten over en blogg hvor den var avbildet i fargen pistasje, og den var kjempefin!  Skal prøve å lete fram et bilde med denne fargen. Ser ikke ut som om den er å fa tak i  Norge, dessverre. Men det blir vel en tur utenlands igjen også etterhvert - om ikke annet så for å kikke (og sikle ytterligere)  :-)

Pepperkakemannen

Rett før jul kom datteren min på 6 år hjem med en morsom liten fyr hun hadde laget på skolen. En pepperkakemann, ca. 20 cm høy, som hun har klippet, fylt og sydd selv. Jeg falt pladask for denne brune lille karen tvert jeg så ham, og elsket tanken på at jenta mi hadde laget ham selv.

Jeg spurte henne om det skulle være en julegave, og i tilfelle til hvem? Hun grublet litt, så nevnte hun pappa, så bestemor, så lillesøster... Jeg må innrømme at jeg der og da gikk imot alle egne prinsipper og tok i bruk en metode som er både uetisk og ufin. Manipulering. Jepp. Jeg ville ha pepperkakemannen, koste hva det koste ville. Det var med en smule dårlig samvittighet jeg til en viss grad vred henne over på å velge pappa. Hvorfor?

 dersom bestemor fikk den ville jeg trolig kun sett den en gang i året, nemlig i jula. Dersom lillesøster skulle få den, ville den ikke overlevd jula. Jeg kunne jo ikke forslå meg selv, det ville ha vært egoistisk. (Som om manipuleringen min var mer moralsk forsvarlig...) Jeg fikk som sagt litt dårlig samvittighet overfor bestemor, men hun fikk heldigvis flere andre hjemmelagede, søte gaver, og pappaen ble kjempeglad for pepperkakemannen sin! Som nå pryder MIN sofa i MITT hus. O lykke!  :-)

Bøkenes fargerike verden, og bokhylla de står i

Jeg er så heldig å ha blitt med i en boksirkel sammen med 5 andre jenter. Det passer jo som hånd i hanske sammen med en av intensjonene mine for det nye året, som er å få lest mer. Har jo hatt de samme intensjonene i året som har gått også, men hittil har de på mystisk vis forsvunnet bak en diffus gardin av årsaker. Men jeg elsker jo egentlig å forsvinne inn i bøkenes fantastiske verden, hente inspirasjon fra dem, eller rett og slett bare drømme meg litt bort. Å hente ut litt fakta og kunnskap i ny og ne er jo heller ikke å forakte. Så nå vil jeg prøve å få lest litt mer regelmessig. 

Derfor er det kjempeviktig at jeg nå har fått organisert bokhylla mi. Måtte jo ta for meg mannens bokhylle i tillegg, siden den står rett ved siden av min. Men han klager over at han ikke finner igjen bøkene sine; 'Hvorfor har du organisert dem etter FARGER?' Svaret er jo innlysende. Dessuten kan jeg ikke skjønne hvorfor han må finne igjen bøkene sine. Har han lest en bok, vil han vel sannsynligvis ikke lese den igjen med det første?

Njaa, han kunne av og til tenkes å TA DEN FRAM hvis det ble snakk om en bestemt bok. ...Ta den fram? Som om det å vise fram coveret noensinne utgjør en forskjell. Nei og nei.. :-D

Bildene er forøvrig fra hans side av bokhylla. Ikke fordi han har mer interessante bøker enn meg, men de var noe jevnere på bildet. Lenge leve perfeksjonismen.

Jeg er heldigvis ikke der at jeg KJØPER bøker etter fargen på coveret. Vær så snill å få meg evaluert dersom det skulle gå så langt :-D

Rice og ros

En venninne av meg fikk to Rice-kopper i dette hønemønsteret i julegave i år. Hun hadde fått et brett i samme mønster til bursdagen sin, så jeg tenkte at det var artig å gi henne kopper til. Skulle selvsagt ha 3 kopper, da de er 3 i familien, men Lille Engel i Trondheim hadde bare 2 igjen i akkurat dette mønsteret, så da bestilte jeg den siste hos Nettpynt.no.

 

Hos nettpynt kom jeg også over dette andre kjempesøte mønsteret, helt i min stil, altså ingen spesiell stil, men litt i hytt og gevær - det går mest på fargene hos meg, og bortimot alt med turkis i seg slipper gjennom nåløyet hos meg, så jeg er ganske enkel sånn :-) 

Nå er det veldig lenge siden jeg har kjøpt noe nytt til huset (riktig flink har jeg vært), men siden jeg hverken har fått bursdags- eller julegave til min kjære ennå, og siden de gamle Rice-lignende koppene begynte å synge på siste verset, tillot jeg meg å kjøpe koppene på hans vegne. 'Da har jeg fått bursdagsgave fra deg! Takk for gaven!'  Enkelt og greit :-D Merk at jeg sa at de gamle vi hadde er Rice-lignende kopper - de bleknet nemlig i oppvaskmaskinen. En god grunn til å skaffe nye :-)

Min første islykt

 I dag var min første egenproduserte islykt et faktum, og det må jeg jo selvsagt blogge om. Makan til happening, liksom :-D Jeg startet jo i går da, og var vel egentlig litt sånn lunken til hvorvidt dette prosjektet ville lykkes eller ei. Har jeg riktig beholder? Har vannet riktig utgangstemperatur? Blir pynten fin? osv.  

Men jeg startet altså med en kasserolle som jeg fylte med VARMT vann. Det må visst være varmt fordi kun da blir den ferdige islykten helt gjennomsiktig og ikke sånn hvitaktig isete med bobler og andre forstyrrende elementer. Dette har jeg absolutt NULL erfaring med, jeg skriver bare det jeg har lest. Så satte jeg en mindre (plast)beholder oppi og fylte den også med vann. Ikke så nøye om dette er varmt, siden det ikke skal brukes til annet enn å lage hullet i midten.

Så la jeg nedi noen røde tulipaner som sang på siste verset samt noen julete furukongler, og håpet at de holdt seg noenlunde på plass. Så var det bare å sette det hele på balkongen og håpe at det frøs. Hvilket selvfølgelig ikke var noe problem i -10, men man blir jo alltid usikker den ene gangen det er kjempeviktig at noe skal fryse til is. Da kan det være -30 ute, mens man fremdeles sitter og tviler.

I ettermiddag gikk jeg spent ut på balkongen og oppdaget at joda, det var frosset til is!! :-) Så da satte jeg kasserollen i varmt vann slik at lykta løsnet fra kasserollen. Deretter fylte jeg resten av plastbeholderen inni med varmt vann, slik at den også løsnet, og voila! Islykten var et faktum! :-) :-)  Må si meg ganske fornøyd. Dette er en meget effektfull måte å skape stemning utendørs på.

Lyktelagingen fra A til Å

Man kan jo variere med pynten inni og også størrelsen på lykta, alt etter hvor den er tenkt å stå, og til hvilken anledning den er tenkt å lyse opp. Jeg satte i et rødt gravlys, i håp om at det ikke varmer opp innsiden av lykta like mye som et vanlig kubbelys. Men det er vel neppe noe problem uansett så lenge det er såpass kaldt ute.

Morsdagsgave - til meg selv :-)

Da er morsdagsgaven for 2011 i boks! :-) Jeg pleier hverken å få eller ønske meg gaver til morsdagen - vi har egentlig en slags 'avtale' om det i heimen, for vi synes ikke det er det som teller. Det som varmer mammahjertet mitt aller mest er de utallige tegninger, klemmer og kjærlige ord som jentene overøser meg med, både på denne dagen og alle andre dager. Og servering av kaffe og muffins på senga selvsagt :-)

Men i år har jeg bestemt meg for at jeg skal kjøpe en gave til meg selv fra jentene mine. Noe som symboliserer min kjærlighet til dem. Så da blir det egentlig en gave til dem også. Og det blir i form av et smykke. Borte er alle forhåpninger om at mannen skal tenke i samme baner, så dermed er den saken ute av verden :-D Jeg har bestilt smykket mitt hos Stamped under The Moon og gleder meg som en unge til det kommer i posten! :-) 

GOD JUL!

Så var julaften atter en gang tilbakelagt, og vi puster ut etter en begivenhetsrik og hyggelig dag. Vi hadde min familie på besøk, alle unntatt min søster som hadde vakt på sykehuset, men vi hadde det hyggelig uansett. Savnet av pappa er fremdeles stort, og tomrommet merkes ekstra godt på en dag hvor alle er samlet. Men han er tilstede i hjertene våre :-)

Uansett hva man får av gaver og hva som serveres av mat og drikke, så er det hvem man er sammen med og hvordan man har det som er viktig. Julen er absolutt tiden for ettertanke - men det burde ikke vært forbeholdt bare julen, det burde være noe som opptar oss året gjennom. For når vi finner ro og stillhet til å tenke, føle og kjenne etter, så er det mange innsikter som kommer til oss, og de kan være mye mer dyrebare enn all verdens mat og presanger.

 

Gavene kan være flotte ting man trenger eller ønsker seg, men de kan ikke i seg selv gjøre oss til bedre mennesker. Det blir vi gjennom erfaringer, møter med andre og innsikter vi får. Og med disse ordene vil jeg ønske dere en fortsatt fin juletid!

Vintersolverv og måneformørkelse

21. Desember og vintersolverv. Ikke nok med det - det er i tillegg total måneformørkelse, og det er faktisk 900 år siden disse to tingene falt på samme dag, så dette er sjeldne greier! Jeg hadde store planer for denne dagen - skulle ut og se formørkelsen, og kanskje få tatt noen bilder. Ikke at jeg har noen teleskoplinse akkurat, men noe måtte jeg da ha fått fanget med kameralinsen min. Hadde det ikke vært for det bittelille obstakelet at JEG HAR FÅTT INFLUENSA!! Sukk... så typisk! Prøvde meg ut på trappa i morrest, men trær og hus stod i veien for meg, så jeg så ingen formørket måne. Så da får jeg nøye meg med lånte bilder.

Måneformørkelsen i dag representerer ifølge astrologien en skikkelig opprøsking i gammelt grugg - en slags kuliminasjon på hva som har vært tema de siste 2 årene. Les gjerne mer om dette på Ingrunns astrologiske Infoside. Om nøyaktig 2 uker, på samme tidspunkt, skjer en total solformørkelse, og ifølge astrologien representerer den starten på noe nytt.

Jo mørkere det er ute, desto viktigere er det å kose seg inne. Og hva er vel da bedre enn å tenne et lys og skjenke seg en varm cappuccino fra egen Nespressomaskin? :-)

Bildene er lånt fra Knut Jørgen Røed Ødegaard sin astroblogg, hvor dere også kan lese mer om både måne- og solformørkelsen.

Et muslibrød blir født (og lagt på et Rice-brett)

Da har jeg tenkt å ta dere gjennom den fantastiske prosessen det er å se et glutenfritt muslibrød bli født :-D Man starter med å samle nok ingredienser, i dette tilfellet; 1 eske Semper grovmix, litt glutenfri musli m frukt, gjær, solsikkefrø, linfrø, fiberhusk (pulverisert psylliumfrøskall), vann, olje og salt.

Man tar alt det tørre og har det i bakebollen. Ser nesten ut som en frokostblanding. Frøene også. Fra v. linfrø, som er bra for å regulere magen, og solsikkefrø, som er både sunt og godt :-) Så blander man 1ss fiberhusk med vannet og oljen, og lar det stå i ca. 1 minutt og godgjøre seg, inntil det blir en fin, tykk, grøtete blanding. Denne magiske blandingen skal gjøre brødet mer smidig og vil bidra til at det henger bedre sammen (ryr mindre). Glutenfri brød UTEN fiberhusk ramler fra hverandre for et godt ord.

Tvert fiberhuskblandingen kommer oppi mel/kornblandingen merker man at det begynner å boble og styre oppi bollen, nesten som en mini-geysir. Det ser kanskje ikke helt lekkert ut akkurat nå, men det SKAL bli det :-)

Deigen eltes GODT. Det er visstnok noe med å bake glutenfritt som krever ekstra muskler; gluteus maximus - den var det ja (hihi), eller et enda bedre alternativ, som kalles bakemaskin. Viser til tidligere innlegg om dette, som du finner under etiketten om baking :-) Så ikler man en 2 liters brødform med bakepapir, heller i deigen, steker det i ca. 25 minutter på 200 grader C, og VIPS - et muslibrød er født! :-)

Så er man klar for litt kos med deilig, rykende ferskt brød og en hyggelig adventstund. 

Brettet, som er fra Rice, er kjøpt hos Lille Engel i Trondheim, og jeg er kjempeglad i det! Bruker det til alt fra pølser og brød til Budapestkake. En veldig hendig fasong på det brettet :-)



Hvordan spise kakemenn med god samvittighet

For et par måneder siden fikk min datter påvist cøliaki. I den forbindelse ble resten av familien også anbefalt å teste seg. Og jammen tester ikke mor sjøl positivt på prøven hun også! Ja, det skulle forklare en del ting.. Så nå venter gastroskopi på nyåret - hurra, jeg simpelthen bare ELSKER det når noen forsøker å presse ting ned gjennom svelget mitt, tjo hei, det blir jo rene julaften! Not... Jeg kommer trolig til å være den første voksne personen som maser seg til full narkose under seansen :-D Og jeg gir meg ikke. Jeg liker virkelig ikke tanken på å brekke meg i hytt og gevær når jeg kan ligge der og sove så søtt. Slangen er jo EN CENTIMETER TYKK! Grøss...

På lang sikt er det masse positivt med dette, for som sagt så forklarer det en hel del for meg. Mer i detalj skal jeg ikke gå om akkurat det. Men det positive nå på kort sikt er jo at jeg kan gafle innpå med kaker og brødmat i jula, for det er viktig at de videre prøvene viser utslag, så jeg har faktisk all verdens gode unnskyldninger for å kose meg i jula! :-D

Kakemenn, feite, hvite og fulle av gluten, ligger allerede klare til å bli spist, og tro meg - det kommer de til å bli. Jeg kaster alle hemninger ombord, for den gode saks skyld. Og for kosens skyld, selvsagt. Akkurat det siste der har jeg nok også i genene. Tenk for en ironi; fra den ene siden av familien er man genetisk anlagt for cøliaki, og må holde seg unna hvetemel. Fra den andre siden av familien er man genestisk anlagt for kaker. Min kjære mormor drev nemlig cafe i hjembygda si, og hele slekta er vokst opp med; 'nå må du forsyne deg'. Ikke rart vi også har anlegg for hofter og lår. Bra man har begynt å trene, for gluteus maximus & co kan trenge litt oppstramming.. 

  

Anestesisykepleieren som var tilstede da datteren min skulle ta gastroskopi hadde en sånn morsom kattefigur på mobilen sin. Det var en katt som hermet etter alt hun sa og gjorde morsomme ting, og jenta mi syntes det var kostelig! Enda mer siden hun hadde fått likegladsmedisin på forhånd. Sånn katt vil jeg også ha. Og likegladsmedisin. For da blir jeg... likeglad. Og glemmer at de straks skal sende en slange ned gjennom strupen min, med en liten dings ytterst, som skal klippe bort en bit av tarmveggen - biopsi, nemlig. HJELP, jeg vil ha full narkose, hører dere?!

Første og siste bilde er lånt fra nettbutikken notonthehighstreet.com, som har utrolig mye fint!

Husk FiberHusk!

Etter tips fra min kjære tante (som har cøliaki, i likhet med min datter), har jeg i dag bakt brød tilsatt FiberHusk. FiberHusk er pulverisert psylliumfrøskall, som blandes i væsken før det tilsettes melet. Det har virkelig samlet deigen og gjort brødet mye smidigere og saftigere. Ikke en smule som ryr av brødet nå, uten at jeg ønsker det :-D Genialt!!

Har også tilsatt glutenfri musliblanding, som min datter ikke likte servert i en tallerken med melk på. Men dette brødet kommer hun til å digge! Har tjuvsmakt selv, og NAM - FOR ET DEILIG BRØD!! Så, dere som skulle finne på å bake glutenfritt; husk FiberHusk! :-) :-) Den blå koppen er kjøpt hos Kremmerhuset i Trondheim (tidligere nevnt i et innlegg jeg hadde om glassfatene mine fra Fretex)

Velbekomme, eller som vi sier på hollandsk; eet smakelijk! :-)

Stille stunder på talgkula, gitt

Si meg, hvor er alle småfuglene blitt av? Har dompap og kjøttmeis tatt en spansk en og rømt landet, sammen med sine mer eksotiske artsfrender? Nå som jeg endelig har hengt opp mat til dem, en stoor talgkule med deilige frø og korn (..usj...), samt pyntet med et fuglehus og en juleglitrende 'kompis' som sitter på taket. Kompisen er visst kjøpt i en butikk i Trondheim sentrum, uten at jeg helt vet hvilken. Fuglehuset har vi selv importert, den gangen jeg og mannen min drev eget firma. Firmaet er nå solgt, men anbefaler absolutt en titt på hjemmesiden deres: http://www.ilmondo.no/

EN eneste gang har jeg sett en kjøttmeis vise interesse for inngangspartiet vårt. Og da var det 'kompisen' som tydeligvis var mest spennende.. Maten hang på et annet sted, men mat hadde vår fjærkledde venn tydeligvis mer enn nok av, eller så er han fryktelig kresen. Eller kanskje han har -4 på begge øynene, som meg? Briller og linser er som kjent ikke noe fenomen innen ornitologiens verden. Eller kanskje de har et hemmelig matlager under alle snøen, og sitter der og mesker seg runde og feite og kvitrer sarkastisk over den ensomme talgkula ved inngangspartiet i nr. 60... Sukk!.. Til og med de større fuglene, skjære for eksempel, som normalt er av den VELDIG innpåslitne sorten (kan ikke få påpekt det nok), har jeg ikke sett snurten av i Desember. Nesten så man savner dem. Bare nesten. De ble vel til slutt lei av den opphissede dama bak vinduet som kakket infernalsk på ruta hver gang de kom :-D Jeg kakket vel på dem hjerteinfarkt.

Har forresten prøvd å kakke bort fremmede katter fra hagen også, men det funker ikke. De bare ser på en med tomt blikk og lusker videre etter eget forgodtbefinnende. Dessuten har de uansett ni liv. Ønsker jo ikke dyra noe vondt, men kattedrit i hagen kan jeg styre meg for. Digre skjæreklatter også. Men - dette innlegget skulle jo handle om småfuglene. Så altså, nå har jeg flyttet talgkula over til fuglehuset med kompisen på taket. Så den neste kjøttmeisen som kommer bort for å sjekke ut den glitrende julefuglen kan ikke unngå å se maten som henger der.

En himmel i brann

I går morrest ble jeg oppringt av en dame jeg kjenner, som tilfeldigvis har samme interesse for fotografering som meg. 'Har du sett ut av vinduet?', spør hun meg. Det hadde jeg ikke. Jeg satt jo med hodet inni pc'n og drakk dagens første cappuccino, og da er det lite annet som 'slipper gjennom', for å si det sånn..

Så jeg tok med meg telefonen og gikk til den andre enden av huset, og der - ut av vinduet, så jeg den vakreste himmelen jeg har sett på lenge! det var rødglødende himmel over Trondheim Sør! Jeg avsluttet samtalen (uhøflig?) raskt, slengte kameravesken over skulderen og strenet ut, forbi massene med snø som omsluttet inngangspartiet.

 Det tok litt tid innen jeg kom meg til et sted uten nedsnødde trær som stengte for utsikten, men omsider fikk jeg bildene mine. De ble kanskje ikke helt proffe, men gir jo et inntrykk av hvor nydelig det var ute. Dette var rett før solen kom over horisonten.

...åsså må vi jo få med oss fuglen også :-)

Så tenner vi tre lys

Så tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, håp og glede.

De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede.

Så tenner vi tre lys i kveld for lengsel, håp og glede.

Inger Hagerup

Fikk bare sånn lyst til å vise fram den fine lysestaken min på denne 3. søndag i advent. Den kan brukes som adventsstake, men jeg bruker den hele året. I jula pynter jeg den med kongler og julekuler, men den kan brukes hele året, med annen pynt, som f.eks. tørket frukt, kongler og bær, steiner, potpourri m.m.